En varm julaften down under

Ikke bloggtørke denne gang. Kun dårlig nettforbindelse. Vi skrur tiden noen dager tilbake...
Kalenderen viser 24 desember, det er julaften alt her på den andre siden av jorden mens hjemme i det kalde nord (bokstavelig talt!) er det kvelden før kvelden og Grevinnen og Hovmesteren følger tradisjon tro på tv.

En fornøyd jente bak alle gavene

Vi venter fortsatt på den store julefølelsen, men den er vanskelig å oppdrive i varmen. Det er en strålende fin dag med sol fra knallblå himmel og gradestokken viser over 30 c. 

"Oda kan du se på mamma og smile...?" 

Enda ei blid jente

Jentene åpner noen pakker før frokost og vi lurer på om de vil på bytur for å se julenissens verksted. Her i Australia gjør de endel mer ut av "nisseutstillingene" enn hjemme og de største varehusene har sitt "nisseshow". Men det frister ikke jentene så veldig. De vil heller åpne noen flere gaver. Siden gavehaugen er så stor som et digert lass så fordeler vi likegodt gavene utover hele dagen. Det gjør at jentene koser seg veldig med pakkene og de er ikke opptatt av å rive papiret av gavene fortest mulig.

Oda fikk en kosebamse av Mathea og søskenkjærligheten er stor

Det ikke er så ofte man får solt og badet seg på julaften så det er på tide å teste ut bassenget. Jentene koser seg i vannet, men er ikke vonde og be når flere gaver venter.

En liten svømmetur før vi åpner flere gaver

Oda elsker å skifte og er glad hun har fått noen nye klær til jul

Også skifter vi litt igjen... Englevinger og tryllestav er stas 

Julemiddagen er marinert roastbiff med squash- og aubergingrateng, asparges, bønner og ovensstekt tomat med rødt fra Barossa valley i glasset, en Pepperjack cabernet sauvignon. Ikke akkurat ribbe og surkål, men vel så godt. 

Adventslys har vi, men juleserviettene glemte vi i farta...

En anderledes, men fin julaften uten julenisser er over. 

Når en pepperkake baker...

For å få opp julestemningen i heimen så inviterte vi like godt noen australske venner på pepperkakebaking. Det virker ikke som det er en stor tradisjon her, i motsetning til hjemme så det var fint å kunne vise noen av våre juletradisjoner.

Hva skal vi lage nå mon tro

Deigen ble kjøpt ferdig på Ikea og den er både god og enkel å jobbe med. Vi kjevlet deig, bakte, trykket ut alt fra Askepotts glass-sko til hjerter og pepperkakemenn. De ble stekt og deretter dekorerte med rosa, rød, blå, lilla og grønn glasur før m & m og kakepynt i ulik farge og form kom på.

Dyp konsentrasjon og snart fullt med kakepynt... 

Disse pepperkakene blir
regne kunstverket

I tillegg ble stoler, bord og gulv dekorert og mor i huset var veldig glad vi hadde plaststoler som lett kan rengjøres da ;-).

Frister ikke disse kanskje? Mmmmm....

Alle, små og store, var enige i at det hadde en fin, fargerik og morsom dag.

Friidrettsjenta!

Mathea synes det er så gøy med friidrett og gleder seg til trening hver fredag. Det har vært mindre kaos der de andre gangene enn hva som var tilfelle første gang, i tillegg til at vi er blitt litt mer kjent med hvordan de organiserer seg.

Ungene er delt opp i Tiny tots (de under 5 år), jenter under 6 år, gutter under 6 år, jenter under 8 år etc. I Matheas gruppe - jenter under 6 år er de forholdsvis mange jenter, rundt 10 til 12 stk. Hver gang har man 5 forskjellige øvelser man skal igjennom. Alt fra 50 m, 70 m, 100 m, 200 m, 300 m, høyde, lengde, diskos og kule. Løping er gøy, men alt over 100 m er litt langt (skikkelig sprinter mao ;-)), kule, diskos og lengde er moro, mens høyde fortsatt er så der.

De starter treningen med å takke alle sponsorene og rope opp de som har utmerket seg på forrige trening. Mathea var super stolt da hun fikk diplom for sin 50 m for to ganger siden. I motvind og med høyt gress kom hun først i mål og ble ropt opp for diplom gangen etter. Her i Australia er med mye mer fokus på konkurranse, men også på at man skal forbedre sine egne resultater. Man får en bok til å fylle ut resultatene etter hver trening og se om øvelse gjør mester. Ikke helt i tråd med norsk tankegang for allidrett, men for vår eldste passer det veldig godt med resultatoppfølging. Uansett er det viktigste at man har det gøy, noe man kan se av fjeset til Mathea mens hun løper.

Forrige fredag var det siste gangen før sommerferien (!) og med julen rett rundt hjørnet kom nissen på besøk.

Denne gang syntes begge jentene det var stas med nissebesøk. Oda sa "nissen var snill" og "jeg glemte å si thank you".

Stolt Luciajente på pepperkakepynting

Sist mandag gledet vi oss veldig. Den norske gruppen her nede skulle ha treff med pepperkakebaking/-pynting, Luciatog og julegudstjeneste. Lena, prest i Sjømannskirken i Sydney, var på "norgesturne" down under. På nettopp Luciadagen så stod Adelaide klar for hennes besøk. Vi fikk låne Blackwood kirke som hadde eget kjøkken og stor plass til mange små og store. En stor takk til Rikki og Hanne i norskgruppa som organiserte det hele!

Ikke moro med puslespillpepperkakehus...

Vi hadde med oss pepperkakedeig og pepperkakehus fra Ikea, men jeg fant ut at det var like greit å droppe bakingen og kun pynte pepperkakehuset. Pakken med huset var dagens kalendergave og ettersom Oda mistet den noen ganger i gulvet var jeg litt engstlig for helheten av huset. Ikke uten grunn... Heldigvis hadde en av de andre et ekstra så da slapp vi puslespill før pynting!

Ikke plass for interiørtips fra mor,
her skulle det dekoreres selv!

Legg merke til slangen i godteparadiset ;-)

Etter pynting, julegrøt, gløgg og masse godter var det julesanger og et besøk av Julenissen. Det var stas for noen og litt skummelt for andre.

Så glad kan man bli når nissen kommer på besøk!

Den ene var kjempe fornøyd

den andre litt skeptisk...

Så med litt mer godterier innabords var det klar for Luciatog og julegudstjeneste. Mathea var en veldig stolt Lucia. Kjempe koselig at hun fikk gå i Luciatog. Hjemme i barnehagen er det kun førskolegruppa som går i tog så hun har gledet seg til det ble hennes tur. Nå ble det Luciatog, men på den andre siden av jorden i steden.

Luciajente med godtepose

Er jeg ikke fin?

Ikke så lett å blåse ut det elektriske lyset

Vårt skjønne sjarmtroll

Mathea hjalp til med å tenne adventslysene

Presten Lena skal ha stor takk for sin tålmodighet til en gjeng med oversukrede barn. Hun var tålmodigheten selv selvom Jesubarnet tok seg en tur fra julekrybba og barna ikke akkurat satt musestille.

Tente lys

Høy på sukker

En kjempe fin dag og vi hadde litt mer julestemning da vi dro enn da vi kom... 

Du hvite, glitrende tre god dag!!

Grønt tre = Bilder fra fjorårets juletre

Bildet av fjorårets juletre får iallefall meg til å drømme om en hvit jul med norske juletradisjoner. I år vil julefeiringen bli helt annen siden vi befinner oss på den andre siden av jorden der man har sommer når vi er vant til vinter, går på stranda på julaften og gjerne feirer med en "barbie" (grille) og en kald en (eller tre)! Julepyntingen i heimene begynner i november og her er det ikke akkurat "tilbake til røttene" og "less is more...". Mye, gjerne mer og til mer det glitrer og glanser til bedre er det!

Men tilbake til juletrær! Marcus sin familie har en flott tradisjon med å hente juletreet i skogen helgen før jul. En kjempe koselig tradisjon som vi dessverre ikke får blitt med på i år, men som vi helt sikkert kommer sterkere tilbake neste år! Så hva med treet i år?

Først hadde jeg tenkt at vi ikke skulle ha tre. Hvis det skulle være noe som lignet et tre fikk det bli noen grener som vi kunne pynte... Det var helt til Marcus spurte Mathea hva hun syntes om et "juletre" ala pyntede grener på vingården til Peter Lehmann.
"Hæ? Det der er vel ikke noe juletre? Det er bare noen kvister med pynt!!"
(Selvsagt så tenkte vi ikke på å ta bilde av grenene, og en rødvinsflaske fra samme vingård passer kanskje ikke like bra??)

Ok, så forkaster jeg hele juletregrener ideèn! Siden vi da allikevel skal ha et kunstig juletre så kan vi kanskje heller overdrive?

Vi holdt nesten på å ende opp med et ROSA Barbie tre, men der gikk lissom grensen (selvom det også passer supert til små rosa jenter).

Tam-ta-ra-ra-ram....

Så i år har vi nesten det mest juglete, glorete og fantastiske juletreet vi noen gang kommer til å ha. Jentene er selvsagt stor fornøyde over et HVITT juletre med ROSA/LILLA pynt! Lekker og stygt på samme tid (lekkert i små jenteøyne og forholdsvis stygt i litt større øyne). Eller kanskje bare styggpent??

Så ikke har vi hvit jul, men vi har jammen meg hvitt juletre! 

Neste år blir det iallefall tilbake til "det enkle er ofte det beste".

Helt på druen...

Sist helg hadde vi besøk av en tidligere treningskompis, Alexander.  Han er også ganske glad i edle røde dråper så hva var vel bedre enn å ta en tur til Barossa valley? Siden det i tillegg skulle være sommerens varmeste dag (38,2 c) så passet det godt å ta den times lange kjøreturen for å "avkjøle" seg litt blant vinrankene. Vi valgte oss ut de vingårdene vi kjenner fra Norge og forventningen var stor da vi parkerte utenfor vingården til Wolf Blass.

Ørnevingene som vi kjenner fra emblemet til vinprodusenten stod støtt på en statue utenfor hovedbygningen. Vi smakte på rødvin i ulike priskategorier dvs fra midt på treet og oppover.

Den dyreste var en Platinum Label som smakte helt fortreffelig, men det burde den også når det selges for to tusen kroner flaska i Europa. Vår favoritt til en litt mer normal pris er Gold Label Shiraz Viognier. Den skal være på vei til Skandinavia. En utrolig god vin som absolutt kan anbefales!

Litt kjedelig med vingårder...

Alexander var fornøyd med dagens
kulturelle innslag

Forventningene var høye og stemningen var munter da vingården Penfolds ble besøkt. Men ingen av vinene der nådde opp i Wolf Blass klassen.

Ja, ja... vi husket igjen Peter Lehmann og hans kunstinspirerte viner så da passet det godt at denne ikke var langt unna. Deilige dråper der også, men fortsatt ikke Wolf Blass.

Jacob's Creek har vært kåret til Sør Australias turistattraksjon og Jacob's Creek vinene er alltid gode. Vi begynte å bli (ikke Marcus som var sjåfør da) i farta så det var på tide med litt lunch i magen. Veldig god pizza og deilige dråper etterpå. Mmmm....

Jacob's Creek på rekke og rad

I vår lille uhøytidlige vingårdkonkurranse stakk Wolf Blass helt klart av med seieren. De var best på alle vinene vi smakte, Jacob's Creek og Peter Lehmann fulgte deretter før en forholdsvis klar jumboplass til Penfolds. 

And the winner is... Wolf Blass!

Barossa valley er virkelig en turistattraksjon - en tur anbefales alle som liker god vin!!