Smokkeslutt, stor jente og mange Polly Pocket...

Oda ble 3 år i juni og vi har snakket om smokkeslutt fra før vi reiste til Australia. Det var et bevisst valg fra oss voksne at smokkeslutt det skulle vi vente med til de lange flyturene var over! Da Mathea sluttet med smokk for to år siden var vi i leketøysbutikken og kjøpte rosa sparkesykkel for alle smokkene. Det var så vellykket at vi ville bruke samme prosedyre nå.

Vi har derfor spurt Oda om hva hun vil kjøpe for smokkene sine og at man da må levere absolutt ALLE smokkene, siden det man kjøper koster så mange penger... Oda har dilla på Polly Pocket og forrige uke var Smokke-dagen. Alle smokkene var med i en liten pose og vi dro inn til byen og Oda valgte seg ut en stor eske med 5 små dukker og endel tøy. Det var DEN esken hun ville ha!
















Smokkene ble levert og Pollyene ble med hjem. Det var riktignok ei jente som var lei seg da kvelden kom og gråt seg i søvn, men ellers har det gått veldig fint. Hun savner de når hun er trøtt eller lei seg, men heldigvis er jo yndlingsbamsen, Babi, med overalt.

Å kjøpe noe for smokkene som de søte små ønsker seg har fungert bra for oss, så kanskje andre kan dra nytte av det også?

Karrimadrasser og Ikea

De første dagene gikk ikke bare med til å krangle med utleiemeglere, men også til å finne møbler og div inventar til leiligheten (rødvinsglass er tross alt viktig!). De fleste leiligheter her nede leies ut umøblert. Vi forsøkte oss på et par garasjesalg og fikk med oss to nye madrasser, ellers har mesteparten funnet veien fra Ikea. Vi fant ut at det var vel så praktisk mtp at vi kun hadde leiebil og verken hengerfeste eller henger... (og Ikea leverer). Det første garasjesalget vi var på snudde jeg i døra. Det var så skittent og rotete der at ikke tale om at jeg skulle ha en bitte liten ting derfra selv om det kunne vaskes aldri så mye. Æsj og fysj! På neste garasjesalg var det to nye madrasser som vi kjøpte av en indisk familie til jentene. Veldig fine de, men da vi fikk de i huset luktet det jo karri og tikka masala til den store gullmedaljen, men jentene sovnet allikevel de! Men nå har jo bestefar blitt pensjonist og får med seg alle kjerringråd på tv/radio. Bakepulver og støvsuger er visst tingen. Ja, ja, synd vi ikke har noe av det i hus da.















Jentene fikk rosa bord og små krakker fra Ikea til å ha på lekerommet og de kunne jammen brukes til kjøkkenbord også. Litt lavt til oss voksne kanskje, men hva gjør vel det for noen dager?















Vi bor i Semaphore ca 20 min fra Adelaide sentrum. På andre siden av gaten ligger stranden som selvsagt måtte utforskes! Det siste bildet er tatt fra piren rett bortenfor her. Huset vi bor i kan skimtes helt til høyre i bildet, bor i toppleiligheten!

Australia - en litt trøblete start, men for en utsikt!

Etter en fin flyvning fra Rarotonga til Auckland, New Zealand, hvor jentene sov hele flyturen (5t) var det ikke like lett å sovne på en benk på flyplassen for å vente på flyet til Adelaide som gikk morgenen etter. Det ble mange lange gåturer med vognen og ergelse på foreldre som ikke kunne få ungene sine til å være litt (!) stille midt på natten (fint når man løper rundt og roper i et mørket område hvor folk sover). Skal si jeg var ganske gretten da ja... Men etter en stund sovnet da begge jentene og Marcus og jeg byttet på å sove litt på benken vi også. Ikke veldig behagelig for å si det sånn. Jeg anbefaler iallefall de som reiser med små barn å heller dra på et hotell selvom ikke det er så mange timer.

Flyturen til Adelaide tok 4 t. Oda og jeg dro til hotellet i sentrum med all bagasjen vår, mens Mathea og Marcus hentet leiebilen. Senere dro vi for å få nøklene til leiligheten vår i Semaphore. Leiligheten var kjempe lekker, men det viste seg at den ikke var helt ren og hvor var kjøleskapet som vi spesifikt hadde spurt om? Utleiemegleren fikk vi ikke tak i før på mandagen og hun trodde ikke på oss da vi sa leiligheten ikke var ren. De hadde tross alt hatt en profesjonell vasker til å vaske så den var ren, ferdig med det! Vi spurte henne om hun kunne være så snill og komme bort å se, men nei det hadde hun ikke tid til. Marcus gikk bort med en skitten fille og spurte om de trodde oss nå? Det var vel under tvil... Når det gjaldt kjøleskapet så innrømmet hun at det var deres feil, men vårt problem. Vi kunne forsøke oss med en henvendelse til forliksrådet så fikk vi se. "Men jeg antar dere får medhold..." Hæ?? Er det mulig? Vi hadde heldigvis tlf.nr til sjefen på kontoret og ringte han. Da fikk vi låne et kjøleskap med engang, mens de skulle ordne et permanent til oss samme uke. Så etter noen trøblete dager med en dusj de hadde glemt å ta silikon langs dusjveggene på og en annen det ikke var vanntrykk i, var både hun på utleiekontoret og vi ganske lei hverandre. Men Marcus møtte heldigvis på eieren av leiligheten og da fikk ble det fart på sakene, så nå er vi rene og pene!

Siste dager på Rarotonga

Da vi kom til Rarotonga bodde vi på vestsiden av øya, men det viste seg at utleier ikke var så veeeeldig glad i barn (for å si det mildt). Vi skulle egentlig tilbake til samme sted etter Aitutaki, men valgte da å bytte bosted (både han og vi var fornøyd med det tror jeg). På Aroá beach hvor vi bodde måtte man nesten ha bil da det var langt unna spisesteder etc. Det hadde en fin strand, deilig vann og lite mennesker. Etter Aitutaki flyttet vi til østkysten og Muri beach.




























Strendene ligger ut til en lagune som er utrolig grunn (vannet rakk til knærne - derfor jentene på padletur uten redningsvest ;-)). Fine strender, men ikke så lett å ta en svømmetur. Vi ble med på et lagunecruise her også. Snorkletur helt syd på Rarotonga før lunch med grillet fisk og Papa, Stillehavsmester i kokospalmeklatring, som viste sine kokosnøttkunster og vi fikk smake på kokossaft. Mathea forsøkte også å snorkle. Det var litt skummelt, men moro også. Vi så mange fine fisker i alle farger, gule, blå og hvite med svarte striper osv.








Det var best å få med seg sol og sommer, da Adelaide byr på slutten av vinteren og mellom 7 og 14 c...

Mye bagasje!!

Jeg har ikke skrevet så mye om hvor mye bagasje vi faktisk har hatt med oss halve jorden rundt. Siden vi tross alt flytter og ikke bare er på to-tre ukers ferie så sier det seg selv at man ikke akkurat reiser lett... 3 store kofferter og en diger sekk på tilsammen 106 kg (de siste 6-8 kg er div som er funnet veien til kofferten etter at vi dro hjemmefra, som sand fra One foot og Honeymoon Island, leker og litt tøy). I tillegg føles det innimellom som vi har ørtogførti kolli med håndbagasje. Jentene har hver sin rosa sekk, Marcus har en gedigen fotobag, jeg en "stelleveske" - skift til jentene, men mye til mor (Mac, lesestoff, notisbok og kjekt å ha ting på flyet som nesespray, drops, små pakker osv), en sekk til og i tillegg Phil and Ted, barnevogn hvor Mathea sitter foran og Oda bak.

På flyplassen i LA fikk vi litt panikk da Air New Zealand opplyste om at de har nye og strenge regler for håndbagasje - kun en håndbagasje til hver. Ja, ja, da var det bare å kle på seg innholdet i en av shoppingposene til hu mor, fokusere alt på barnevogn og hvor den skulle leveres ved gaten, så ordnet det seg. På flyet fra Rarotonga til Aitutaki var det maks en håndbagasje der også, men her skulle ikke maksvekten overstige 3 kg. Hmmmm... det var bare sekkene til jentene som kunne passere greit der. Heldigvis gikk det greit. Da vi sjekket inn fra Rarotonga til Adelaide (med Air New Zealand igjen) dukket flere av de nye bagasjereglene opp. Ingen innsjekket bagasje skulle være over 23 kg. Ops!! Vi hadde visst ikke bare et problem, men opptil flere. 2 av koffertene var akkurat innenfor mens de andre var mye tyngre. Dama i skranken ble først litt oppgitt, så fikk vi snakket oss fra både problemet og betaling av overvekt også. For snille jenter ordner det meste seg :o)

Skal man ut på tur bør man ha med et reiseapotek - her er vårt:
Nesespray
Paracet og Ibux (kan brukes sammen)
Solkrem (veldig dyrt mange steder, bruk høy solfaktor - vi brukte solfaktor 30 hele tiden)
Eurax - kløestillende
Klorhexidin -rensemiddel til sår
Bacimycin - behandling av infeksjon i sår
Pads
Kompresser
Tape
Myggmiddel (hud + klær)
Plaster
Biotura (for feriemage)
Våtservietter
Løveapotekets barnekrem
Termometer
Neglsaks
I tillegg er det lurt å ha med seg reflekser

Aitutaki

Etter en uke med regn på Rarotonga satte vi kursen for øya, Aitutaki og et håp om sol og blå himmel. Da en natt med kraftig regn og tordenvær var over kom solen heldigvis atter fram (det lynte og tordnet så hele bungalowen ristet, gjett om vi var glade for å ha reist nesten halve jorden rundt da…).

Første dagen leide vi bil og reiste øya rundt (gjort på under en halv time…), vi besøkte posthuset og hamstret mange fine frimerker og tok livet med ro som man hør og bør når man er på ferie.

Men når man først setter kursen mot Aitutaki er et lagunecruise virkelig et must!! Strendene på Aitutaki var helt greie, men utpå lagunen fikk man virkelig paradisfølelsen. Kritthvite strender med finkornet sand, et utrolig klart vann som skiftet fra turkis til mørkeblått, med korallfisker i gult og blått. Marcus og jeg hadde 9 års bryllupsdag og fikk stempel i passet fra Honeymoon Island, ikke dårlig! På Rarotonga ble vi kjent med Heather og Kevin fra Oklahoma, USA og de har vi tilbrakt mye tid og mange rødvinsflasker sammen med. De overrasket oss med en flaske champange på kvelden. Kjempe koselig!!



Nest siste dagen tok vi båttaxi ut til lagunen igjen og besøkte One foot Island sammen med Heather og Kevin. På kvelden var vi på Island night, middag og underholdning på et av resortene. Middagsbuffeten var fantastisk god med mange lokale retter, som Ika Mata, rå fisk marinert i limejuice og blandet med agurk og paprika i kokossaus - mmmm… Kjempe godt. En rett vi har spist mange ganger her på Cook øyene. Showet var veldig bra. Oda var stup trøtt, men holdt ut og vi fikk se romperisting og ildsshow på høyt nivå.



Siste dag på Aitutaki kjørte vi øya rundt igjen (det er ikke så mye å ta seg til her) og tok bilder av alle "no flights on Sunday" skiltene som vi fant ganske underholdene.















Ferden tilbake til Rarotonga var i et pitte, lite fly med plass til 14 passasjerer, to piloter og ingen flyvertinne. Pilotene var opptatt med å spise potetgull, men gav oss da en liten sightseeingtur over lagunen før vi reiste tilbake. Vi hadde egentlig kveldsfly fra Aitutaki, men booket om til et tidligere fly slik at vi fikk se den fantastiske lagunen i solskinn.




Tekst og bilder lever visst sin egen verden her, aner ikke hvorfor, men jeg får finne det ut når vi er vel etablert i Australia.