Take nothing but pictures, leave nothing but footprints...

tirsdag 22. mars 2011

På stranda i Glenelg


Glenelg er Adelaides svar på St. Tropez. Okay, ikke helt kanskje, men stedet har fine restauranter, dyre båter og iallefall byens mest populære strand.



Vi har vært noen turer dit og stranda er fin, man kan se og bli sett og livredderne gjør sitt beste for å for å være "Bondi beach light".


Vi parkerer alltid ved "HMS Buffalo", som i 1836 tok med seg de første europeiske immigrantene til Adelaide og som nå er gjort om til en restaurant. Glenelg ligger ca 20 min fra byen. Det går busser fra byen eller man kan da den gamle restaurerte trikken som går rett til stranda. For oss tar det ca 15 min med bil fra Semaphore.



Jenter koser seg på stranda i Barbie og Dora hettehåndklær som de fikk i julegave sendt fra Kreta. Håndklærne er flittig i bruk og passer godt på stranda når våte uv-tøy er blitt småkalde.


Cleland wildlife park


Vi har flere ganger vært i Cleland wildlife park oppe i Adelaide hills. Her er et innlegg fra Cleland i september  Den flotte og ikke altfor store dyreparken er en favoritt både hos små og store. Her klapper vi koalaer og mater kenguruer og fugler.



Forrige lørdag var Lenes siste dag hos oss før hun skulle ut på tur og "backpacke" igjen. Marcus og jentene reiste opp til Cleland før de kjørte Lene til flyplassen, mens jeg begynte på den store flyttevaskejobben. 


Vi tuller litt med Lene og synes ikke hun kan skryte på seg backpackerlivet etter fem uker sammen med oss med svømmebasseng, egen dobbeltseng og mat på bordet. Men ukene har gått fort og vi har alle kost oss med besøk. Lene har skrevet dette fine innlegget om besøket sitt hos oss. Tusen takk, Lene. Vi har hatt en fin tid sammen og god tur videre!




lørdag 19. mars 2011

Haien kommer...


Siden vi egentlig holder på å vaske og pakke til den store avreisedagen så passer det seg å komme med noen innlegg som egentlig skulle sett dagens lys tidligere (det er jo begrenset hvor spennende det er med vaskebilder, men slapp av det kommer nok...).


To helger siden var nemlig Marcus og Lene på hvithaisafari. Lenger vestover fra Adelaide (en liten svipptur i australsk målestokk, altså en 7-8 timer i bil eller 40 min med fly) finner vi et av tre steder i verden hvor man kan dra på hvithaisafari. Marcus og jeg har tidligere sett hvithai utenfor Gansbaii (Cape Town) i Sør Afrika og det var en flott og spennende opplevelse.

Lene har ikke vært på hvithaisafari før så hun er lysten på å se disse enorme skapningene som er så fryktet av mange. Marcus hadde ingen super bilder fra forrige tur så han ønsker seg noen flotte haibilder. Jeg og jentene tar derimot livet med ro hjemme i Semaphore siden vi har fartet fra oss for en lang stund nå.


Lørdag ettermiddag reiser de med fly til Port Lincoln. Foruten å være kjent for hvithai så er Port Lincoln kjent for østers og at man kan bade med tunfisk. Nå er det ikke bading med tunfisk som står på programmet, men derimot å få hvithai som kan bli opptil 6 meter lange og veie inntil 2 tonn på kloss hold.


På de siste tre ukene har selskapet Calypso Star Charter sett hvithai på hver eneste tur, så det er stor forventning til turen. Marcus har gått til innkjøp av en foto"plastpose". Veldig skeptisk, men han synes ikke han kan kjøpe et undervannshus kun til denne ene turen. Posen holder vannet ute og det knipses i vildens sky!


Etter to og en halv times båttur fra Port Lincoln er man framme på Neptun Island. Tunfiskblod kastes overbord og buret gjøres klart for utsetting. Allerede mens sikkerhetsbriefen pågår kommer den første hvithaien for å undersøke agnet. En hvithai kan nemlig lukte en dråpe blod i et svømmebasseng så nesa er det ingenting galt med! Alle de 17 ombord får 45 min i buret (fire av gangen) og nok av haitid.


Med 9 forskjellige hvithaier fra 2,5 til 5 meter lange har dagen gitt valuta for pengene! Hvithaien er dessverre fryktet av mange, men vi får håpe flere og flere finner fasinasjon i dette fantastiske dyret.

mandag 14. mars 2011

Festivalbyen Adelaide


Adelaide er mest kjent for alle sine festivaler.  Byen som er landets 4 største er ikke like populær som Sydney og Melbourne, men er en fin by med mange grønne parker og alltid noe som skjer.


Den årlige Adelaide Fringe er akkurat avsluttet. I nesten en måned er det komedie, sirkus, dans og underholdning for alle penga. Så mens mor leser til eksamen drar Marcus og jentene på bytur!


Familien er viktig her down under og det er alltid mange aktiviteter for de som har med seg små og litt større barn.

torsdag 24. februar 2011

En pizza, to brannbiler og åtte brannmenn


Det er pizza på menyen. Lene har lurt på når det blir tantes hjemmelagde pizza igjen, så jeg tenker at i dag passer det fint. At dagens middag skal bli så actionfylt er riktignok ikke i mine planer...

Hjemmelaget pizza:

Bunn: 
2 egg
1 ss fløte
1 ss olje
1/2 ts bakepulver
2 ss bakemiks/proteinpulver
1 1/2 dl revet ost
litt salt

Stekes på 225 c i ca 10 min

Tomatsaus:
2 fedd hvitløk
1/2 løk - begge finhakkes og freses i litt olje
Ha i en boks med hakkede tomater
Provence krydder
Litt salt, pepper og sukrin/sukker
Kokes i 20 min og kjøres glatt med stavmikser

Over bunnen smøres tomatsaus, ta på osteskiver, skinkeskiver, rød løk og tilslutt bacon. 
Stekes i ca 10-15 min på 225 c. Mot slutten helles over smeltet hvitløksmør og grilles litt i stekeovnen..
Serveres med hvitløksrømme (rømme, hvitløk, salt og pepper) og ruccolasalat

De minste jentene ville ha salami på

Det er nå action starter for fullt... Den dyre Miele ovnen er litt ivrig og sender ut en haug med hvitløksduft når jeg åpner døren slik at brannalarmen aktiveres og det uler og uler i hele leiligheten. Nå får vi i alle fall sjekket at brannvarsleren fungerer hvis man skulle være i tvil om det. Vi aner ikke hvor vi skal slå av alarmen og ikke har vi telefonnummeret til alarmsentralen (kunne vært kjekt å ha finner vi ut nå!!). Etter en liten stund slutter plutselig alarmen å ule og vi kan nyte en nesten nystekt pizza. Vi (les jeg) tuller og sier at "tenk om brannbilen hadde kommet, da kunne vi invitere de på pizza". Vi spiser noen biter til og så hører vi sirener i det fjerne. "Ha-ha, tenk om det er brannbilen som kommer til oss?".

Ops..., de kom visst til oss...

Sirene blir sterkere og sterkere og med ett er det ikke like gøy. "Herregud! Tenk om det er en brannbil??" Mathea løper ut på verandaen med meg i hælene og lenger oppi gata ser vi en rød brannbil komme med fulle sirer!! "OMG!!" Det kommer ikke bare en, men jammen er det to brannbiler som stopper utenfor huset. Åtte brannmenn (seks kjekke og to litt eldre) velter ut av brannbilene, røykdykker og gode greier.


Vi er litt skjelvne i beina når vi kommer oss ned til dem. De tar det hele heldigvis med knusende ro og er glade for at alt er bra med oss. Jeg sier at jeg lager pizza, men jeg visste ikke at det var SÅ mange som kom for da burde jeg laget flere. De smiler og sier vi må skaffe oss nummeret til vaktselskapet slik at vi har det til senere. Vi fortsetter med middagen, enda litt mindre nystekt nå, men hva gjør vel det?

Nå kan vi angre på at vi ikke kjøpte årskalenderen med lettkledde brannmenn som ble solgt på senteret før jul... 




tirsdag 22. februar 2011

Jordskjelvrammede Christchurch - takknemlige for at vi reiste derfra i går...



Christchurch Cathedral, via @TessWoolcock.

Det er vanskelig å skjønne at et stort jordskjelv har rammet Christchurch i dag etter å ha reist fra byen så sent som i går.

Slik så katedralen ut for to dager siden...
For to dager siden stod vi å beundret den flotte katedralen - i dag er plassen utenfor fylt med murstein fra katedralens tårn. Folk er innesperret både der og i flere bygninger rundt om i byen.

Byens vakre katedral klarte seg i
forrige jordskjelv, men ikke nå... 

New Zealand er ofte rammet av jordskjelv da landet ligger midt mellom to tektoniske plater. Dagens skjelv var på 6,3 på Richters skala og lavere enn jordskjelvet som rammet byen i september i fjor. Den gang var jordskjelvet på 7,0, men siden dette skjelvet hadde sitt episenter nærmere byen og kom midt på dagen er dessverre ødeleggelsene større og dødstallene stiger.

En ubekymret by for to dager siden


Vi er takknemlige for å være tilbake i Adelaide, men føler veldig med innbyggerne som nok en gang er hardt rammet av et jordskjelv, har mistet eller savner sine kjære og må bygge opp byen sin på nytt atter en gang...

Mt. Cook - blir oppdatert senere...

søndag 20. februar 2011

Adrenalinbyen Queenstown


Den gamle gullgraverbyen Queenstown ligger mellom den flotte fjellkjeden the Remarkables og innsjøen Lake Wakatipu. Det tar oss tre timer med bil å komme fra Te Anau til byen få kjeder seg i, Queenstown. Fra å være en litt søvnig by på 70-tallet har nå Queenstown blitt ledende for aktiviteter til luft og vanns. Her tar mange sitt første hopp fra fly, en fjellskråning, en bru eller vannaktiviteter som rafting eller tur med jetbåt. Vi så for oss at byen var av litt størrelse, men når vi kommer dit minner den oss mer om Hemsedal. Et lite sted med mye fart, mange restauranter, bra shopping og mange turister.


Vi har heldigvis med oss ei med et hig etter litt ekstra adrenalin, så Lene har problemer med å velge ut hva hun skal gjøre. Hun har bungy jumpet i Rjukan før, så Shotover Canyon Swing frister mer, verden høyeste huske som er 109 m over havet... Say no more… 
Lene velger å hoppe ”Elvis cutaway”, hvor man ligger i lufta med hendene bak hodet og faller 60 m i fritt fall. 


Det holder ikke å kaste seg utfor en gang så neste hopp er et ”Pin Drop” hvor hun holder hendene bak ryggen og hopper ut fra plattformen og nyter (!) utsikten.


Kanskje ikke noe for mammaen og bestemoren..., men her er iallefall videoklippene:



Det er fullt mulig å gjøre ting som er behagelig, men ikke like skummelt her også, så jeg tok meg like godt en spatime. En blanding av svensk og dyp sportsmassasje gjør at stive og støle muskler blir trykket og massert på, mens Marcus og jentene er på det lille undervannsobservatoriet og mater ørretten og ser endene som dykker under vann. Vi nyter en hjemmelaget is på byens beste iskrembutikk, Patagonia og ser fjellene skifter farge i solnedgangen.

Oda putter på en dollar så fiskene får mat
Oda prøver en av byens mange ekstremsporttilbud - "The tunnel drop"

Vi bor på Queenstown Lakeview Holiday Park i to netter og har kort vei til byens gondol. Så etter en litt treg start på dagen går vi opp bakken og tar gondolen de 730 m opp til Bob’s Peak. 



Der får vi en fantastisk utsikt utover byen, fjellene og den blågrønne innsjøen. Mange tar turen opp på Bob’s Peak for å tandemhoppe paraglider, kjøre en type bilbane ned eller ta seg et bungy jump. Vi koser oss derimot med en is og tar gondolen ned igjen.


Oda får is av en "ekte" Kiwi 

Queenstown er bungy jumpingens vugge etter at New Zealanderen, A. J. Hackett hoppet fra Eiffeltårnet i 1986 med bare en stikk om anklene. I 1988 ble Kawarau Bridge, 23 km utenfor byen, verdens første kommersielle sted for bungy jumping. Vi treffer på Ron fra Sydney som akkurat har kastet seg utfor selv i en alder av 70 år! Det er mao aldri for sent for bungy jumping!!



Vi lar andre fortsette med ekstremsporten og setter kursen mot Mt. Cook, New Zealand høyeste fjell. På veien ikke langt fra Queenstown kjører vi forbi en annen gullgraverby som vi gjerne skulle hatt tid til å stoppe i, Arrowtown, hvor mer enn 60 av bygningene er originalt fra den tiden man fant gull i området. 

tirsdag 15. februar 2011

Bursdagsfeiring blant fjord og fjell


Det er noen i familien (les; en) som er opptatt av hvilket kontinent han feirer bursdagen sin på… Nå er dagen her og bursdagsbarnet kan feire dagen sin i Oseania. Da mangler bare Afrika, men det må han nesten vente med til et annet år.

Dagen begynner grytidlig med en frøken Oda som våkner i 5 tiden, ja, ja… like greit siden vi allikevel skal opp i otta.  Vi reiser fra Te Anau kl 07 og har god tid til å komme oss til Milford Sound før vi skal på båttur 10.30. Det anbefales i alle fall å reise fra Te Anau før kl 08 nå på sommeren, slik at man slipper unna hordene med turbusser.  Det er klart vi vil slippe unna dem!


Tåken ligger lavt. Værmeldingen melder om strålende sol, så vi håper det stemmer. Det er sommer her på NZ, men som i Norge kan været skifte fort og regnet øser ofte ned.  Ute viser gradestokken 9 c, brrr. Det er lenge siden vi har hatt temperaturer som bare viser ett siffer!
Plutselig sprekker tåkelaget og vi får se en fjelltopp som bader i morgensol. Et lite glimt og så borte igjen.


Tåka letter for godt og høye grå fjell viser seg innover i dalen. Det ligner Norge, men er litt ulikt allikevel.  Marcus ønsker å se fuglen Kea, den uskikkelige tenåringspapegøyen. Da vi kommer ut av tunnelen, Homer, er fuglen klar til å bli foreviget oppe på bilen vår. Artig for små og store.


I Milford Sound skal vi ta naturcruise med Southern Discoveries. Båtturen tar litt over 2 timer. Vi kjører utover fjorden og har stupbratte fjell på begge sider. 


Naturen er vakker og fossefallene er høye og flotte. Regnbuen glitrer om kapp med solen i fossefallet mens de spiller ”Over the rainbow” over høytaleren.  Stemningsfullt!


Sjøløvene lever et bedagelig liv i Milford Sound. De soler seg på steinene og avkjøler seg med et dykk i det klare vannet.


Jeg spør guiden om vi kommer til å se Fjordland pingviner på turen siden jeg vet Marcus gjerne skulle sett et par. Nei, det tror hun ikke på denne tiden. Pingvinene sees gjerne fra juli til desember, men nå på sommeren holder de gjerne til oppunder busker og kratt så da er de vanskelig å se fra båten. Men vi er heldige. Det går ikke lang tid før vi ser to pingviner i vannet så det var vel en bursdagshilsen til Marcus.


En fantastisk tur går mot slutten. Milford Sound er Norges svar på Geirangerfjorden. Jeg kan ikke tenke meg at verdensarvlistede Milford Sound ville fått høyspentmaster og håper vi i Norge fortsatt kan vise til vakker natur uten forstyrrende elementer.


Bursdagsbarnet ønsket seg nachos til middag, så det måtte han jo få. Sjokoladekake blir bakt og  jeg får låne bakepapir av de hyggelige folkene her vi bor på Te Anau Great Lakes Holiday Park. Mannen i huset spør kona si om hun har noe bakepapir fordi han trenger det til ei ”ung og vakker” jente. Det er da jeg virkelig skjønner at ungdomskilden fra fossen i Milford Sound er sann og gjett om jeg er glad jeg smurte vannet godt i fjeset slik at jeg blir i tyveårene igjen!!


Jentene dekorerer sjokoladekaka så den blir overlesset av Smarties, små marshmallows og kakepynt. Nå er alle mette og fornøyde og bursdagsgutten synes dagen har vært helt topp!!


Gratulasjoner kan overbringes i kommentarfeltet under. Det er så koselig å få hilsen på bloggen og vi vet at det er flere enn Nutte, tante og onkel, bestemor og bestefar og Størstepia som leser bloggen.
Tusen takk for at dere legger inn hilsen og til dere andre - vi hører gjerne fra dere!
(Trykk på legg inn kommentar - anonym - skriv en hilsen og husk å skrive hvem det er fra... Lykke til!!)