Utrolige steinformasjoner, koalasti og Antarktis neste!

Remarkable Rocks 

Mesteparten av den vestre delen av Kangaroo Island består av en av sør Australias fineste nasjonalparker, Flinders Chase nasjonalpark. 

I 2007 ble dessverre deler av nasjonalparken ødelagt av brann, men nå begynner det sakte, men sikkert å vokse fram litt fra jorden igjen. Veien fra Rocky River hvor nasjonalparkens besøkssenter ligger og ut til the Remarkable Rocks er stilig med asfaltløype som brøyter seg gjennom landskapet. 

Vi har konkurranse om hvem som ser en kenguru, koala, slange eller echidna først. Ingen vinner, vi ser nemlig ikke noe annet enn et par papegøyer langs veien.

De utrolige steinene, Remarkable Rocks, ligger på et steinplatå som går 75 m ned til havet. Vi leker at vi er i løvens gap, oppe i en båt og inne i en hule. Små og store synes formasjonene er fantastiske og morsomme. Helt utrolig hvordan vannet har formet steinene. Vi skuer ut over det knallblåe Sørishavet og det er rart å tenke på at hvis man fortsetter sørover vil man tilslutt ende opp i Antarktis. Ikke rart det var småkaldt å bade på Vivionne Bay da!

Vi kjører videre til fyrtårnet Cape du Couedic fra 1906. Derfra tar vi en liten spasertur ned til Admirals Arch, en naturlig bue formet av havet. (Hvis man har små ben som fort blir slitne anbefales det  å ta vogna med helt til dit man går trappene ned).  På veien ned passerer vi en koloni med New Zealandske seler. De er litt mer aktive enn de sine australske søskenbarn, sjøløvene på Seal Bay. Vi er heldige med vinden så stanken fra selene river oss ikke for mye i nesa.

Ikke langt unna der vi bor er det en koalasti, Hanson Bay. Deler av familien var på koalatur der kvelden i forveien og hadde hatt en fantastisk flott tur hvor de hadde sett mange aktive koalaer. Vi tok derfor både en ettermiddags- og en morgentur for å se på koalaene oppe i trærne. 

Koalaene lever på en diett av eukalyptusblader. Disse bladene er så næringsfattige at koalaene sover i opptil 20 timer i døgnet . En skal ha litt flaks med andre ord for å se de i aktivitet. 

"Er ikke jeg skjønn eller??"

Vi ser ei mor med to unger og ungene er som unger flest, de har vanskelig for å sitte stille. De klatrer opp og ned stammen og utforsker trærne de sitter i. Den ene ramler neste ned da den ikke får tak i selve stammen, men kun litt bark. Heldigvis for han og rumpa hans går det bra og han klarer å hente seg inn igjen. Langs koalastien finner vi mange wallebyer (små kenguruer) og flere fargerike papegøyer.

Man skal tidlig krøkes, som god fotograf skal bli...

Turen tilbake til fergen går på nordsiden av øya. Vi stopper og foreviger Snelling Beach fra toppen på Constitution Hill. 

På Stokes Bay tar vi et lite stopp og går gjennom en 20 meter lang tunnel for å komme fram til stranda. I ettertid har vi hørt at det kan være giftige slanger der, men de så vi heldigvis ikke noe til... Vi spiste deilig lunch på Rock Pool Café.

En av kenguruøyas beste svømmesteder er Emu Bay. Den 5 km lange, kritthvite stranden omkranset av sanddynene var vel verdt et besøk. Artig å kunne kjøre bilen rett ned på stranda og parkere akkurat der man hadde lyst, men uvant å skulle se seg for etter biler før man går ut for å bade!

Kenguruøya er Australias svar på Galapagosøyene.  Men i tillegg til vakker natur og mye dyreliv finner vi her deilig mat og godt drikke. Vinrankene står i rekke på rekke og skal forhåpentligvis sørge for at flere enn oss får gode dråper i glasset.