Flinders dag 2

Tåka ligger lavt i Flinders

Vi våkner opp til overskyet vær og regn i luften. Ikke akkurat drømmeforhold for å oppleve de fargerike klippene i Flinders, men det er jo vær som dette som har gjort området så grønt og frodig de siste månedene.

Mathea: "Rompa til Emuen ser ut som en busk"

Langs veien er det blått i blått med små blomster som vi senere får vite er ugress. Alt som er innført til kontinentet er de forståelig nok ikke så glad i, men lyser opp gjør blomstene i bushen.

Mathea går "tur" i Wilpena Pound

Når vi nærmer oss nasjonalparken Wilpena Pound ser vi de første ville emuene og kenguruene. De skjønne kenguruene titter på oss i det vi retter kameralinsen mot øynene deres og de lar oss forevige noen bilder før de spretter avgårde.

Hopp og sprett og tjo og hei

Vi planla å kjøre Brachina Gorge, men pga været anbefalte de ikke å kjøre den strekningen. Vi fortsetter nordover til det bitte lille stedet Blinman med hele 30 innbyggere. De 30 innbyggerne har jo sitt hotell som selvsagt har en pub. Lunchen var god og her er alltid ølen kald uansett temperaturen utenfor. Gode og mette kjører vi gjennom vakre Parachilna Gorge.

Fikk nesten hjemlengsel, en kenguru på ski!

Kult med kjøring over elveleiene

Det enda mindre stedet Parachilna har kun mellom 4 og 7 innbyggere!! Siden magen ikke akkurat skrek etter mat ble det bare litt drikke på Prairie hotell ellers så menyen spennende nok ut med kenguru, emu og kamel på plakaten.

Stilig reklameskilt for Prairie hotell

Kult sted

Kino i baksete

Jentene koser seg på biltur med film (heldigvis), regnet gir seg og solnedgangen viser de flotte rødfargene i ødemarken.

Vakre rødtoner i bushen

På tur til Flinders Ranges

Full blomstring i bushen

Denne våren (eller høsten der hjemme da) har vært regnfull i sørlige Australia og mange nedbørsrekorder har stått for fall. Det her derfor gått gjetord om de fantastiske fargene i fjellkjeden Flinders og at i år var det virkelig på sin plass å heading bush.

Brede gater i Quorn

Her holder slakteren til som dreper på kontrakt... 

Besteforeldrene leide en 4-hjulstrekker og vi har vår så da var det bare å kjøre nordover. Vi stoppet i Crystal Brook for lunch og fortsatte mot Hawker via Quorn. Vi hadde leid en særdeles enkel (viste det seg å være) hytte med do ute, men etter ei natt var den da helt grei.

Hytta på camping, ingen luksus, men grei nok

Hawker er siste bit av sivilisasjon før ødemarken kaller. Jeg anbefaler å hamstre noen matvarer i Quorn hvis man tar turen, da det er særdeles dårlig utvalg i den søvnige lille "byen". Stedet som absolutt har sett sine bedre dager har i følge Lonely Planet kun 300 innbyggere (i følge dem selv nærmere 490, men skiltet er kanskje ikke fra dette årtusen??).

Det viste seg at "Super'n" åpner kun om det passer dem på lørdager (selvsagt har de stengt på søndag), men heldigvis er bensinstasjonen åpen i helgene og har et lite utvalg av matvarer.

Middagen på fredag ble inntatt på Old Ghan restaurant. Den gamle jernbanestasjonen er gjort om til restaurant og skal være så hipt som Hawker kan bli. Restaurantens eier var derimot særdeles sur og gretten. I steden for å være glad for gjester så ble han sur fordi vi ikke hadde bestilt bord (noe som ikke er påkrevd der), maten var heller ingen stor opplevelse. Kengurukjøttet var riktignok mørt, men hadde utrolig lite smak.

Den gamle jernbanestasjonen er i dag restaurant

Fortsettelse fra Flinders følger...

Alle besteforeldrene på plass!

Kommer de ikke snart mon tro...

Forrige uke tok vi turen på ny til flyplassen for å hente besteforeldre. Siden de mellomlandet i Melbourne kunne vi møte de inne på innenlands. Da var vi på plass i god tid og fikk se flyet lande og parkere til stor glede for de små (og litt for oss store også da ;-)).

Endelig kommer flyet!!

Der kommer Bestefar, men hvor er Bestemor?

Hun var heldigvis ikke glemt, for der var hun!

Så glad blir vi når besteforeldre kommer på besøk!

Sprek Bestefar etter 35 timer på reisefot!

Fornøyd Mathea med blomster til Bestemor

Nå er alle besteforeldrene på plass for noen uker, noe vi synes er kjempe koselig!

Slanger, prinsesser og sånt

På søndag var det "Man alive" her i Semaphore. South Australia er festivalstaten og det er stadig et eller annet man feirer. En gang i året setter man altså mannens helse og velvære i fokus og feirer mannens bidrag til samfunnet (aner ikke når de feirer oss jenter, men de setter sikkert av ei hel uke til det!!).

En diger pytonslange!!

En liten krokodille

Skummelt med slanger og sånt

Mathea: "Jeg passer på deg jeg, Oda!

Det var oppvisning med dans og didgeridoo av aboriginale (urinvånerene i Australia), live musikk og helsesjekk for de som ønsket det.  Man kunne holde, se og kjenne på krypdyr, klatre i klatrevegg, hoppe i potetsekk, ansiktsmaling og mye, mye mer...

Lille speil på veggen der...

Ei fornøyd sommerfuglfrøken

Prinsesse Mathea med glitter i panna og rosa på leppene...

Klatrevegg med borrelås var moro!

"Jeg elsker å kle meg ut"

Sol, snart sommer og en gratis familiefestival med masse aktiviteter for store og små er helt greit på en søndag. Australia er virkelig et flott land for barnefamilier!

Little athletics - friidrett for de små

Klar for friidrettstrening

Vi har ikke sett noen rød eller blå friidrettsbane her i nærheten så vi trodde man måtte til byen for sånt, men så viste det seg at det meste foregår på gressbane. Da det var barnas dag her i Semaphore forsøkte Mathea seg med litt tennis og treneren lurte på om hun ikke ville begynne. "No" svarte frøkna, hun skulle nemlig begynne med løping. Fikk tips om Little athletic og fant ut at de holder til i Port Adelaide ikke langt fra oss og har trening hver fredag kl 18.

En konsentrert diskoskjemper

Som mange andre barn har Mathea et fantastisk konkurranseinstinkt. Hvis vi må mase på henne for noe så er det bare å lage en konkurranse ut av det så får hun fart på seg. Det er et så bra konkurranseinstinkt at hun tror ingen er bedre enn henne, så før første trening var det tid for en liten prat...
Jeg: "Mathea, det kan hende noen løper fortere enn deg på treninga."
Mathea: "Hæ??? Hvorfor det?"
Jeg: "Jo, det går nok ann det skjønner du. Selvom du løper veldig fort så kan det hende at f.eks. de som er større enn deg løper fortere."
Mathea: "De som er 6 år og sånn?"
Jeg: "Ja, det kan hende iallefall"

Diskos, høyde og sprint var øvelsene jenter under 6 år skulle igjennom på Matheas første trening. Mange barn, mye kaos og lite trenere, men etter forholdene gikk det da ganske bra. Det legges mer vekt på at foreldrene deltar og det er jo greit. Diskos var en grei øvelse, høyde var ikke noe moro (når man ikke får lov til å komme med hodet først over stanga (eller snora som det var her), men sprinten det var aller mest
gøy.

På 100 m og 70 m ble hun såvidt slått og kunne ikke skjønne hvorfor hun ikke vant. "Hvis du ikke kikker så mye på alle rundt deg, men heller forsøker å komme først til mål så går det nok bedre neste gang". Som sagt så gjort, så på 50 m ble hun først i mål selvom hun måtte kikke litt på de som heiet da også, men ikke like mye :-).

Norgesbesøk!!

Flyet fra Singapore har landet!

Jentene har tegnet plakater til mormor

Den som venter på noen godt... - endelig kom hun!!

Vi har hatt nedtelling til vårt første norgesbesøk og endelig var dagen kommet. Mor i huset var meget bekymret for for sin "gamle", men spreke mor skulle reise halve jorden rundt alene med flybytter osv. for å få sett igjen barn og barnebarn. Men 72 åringer i dag er jo ikke akkurat som 72 åringer før i tiden (da de hadde kjøkkenforkle og ruller i håret). 72 åringer i dag har fullt opplegg hele uka med golf, kortspill (som ikke slutter før nesten solen står opp) og turer med Turistforeningen. Så å reise halve jorden rundt selv om man ikke er super reisevant det går fint det også! Faktisk så bra at man etter 35 timer på reisefot like godt blir rett med på lesestund på biblioteket. Det er sprek mormor det!!

O'lykke - fornøyde jenter med nye filmer og sjokolade