Høyt og tøff i Auckland

I går kveld kom vi fram til Auckland, den største byen på New Zealand og befinner oss nå nesten så langt unna Norge som det går ann å komme før man er på hjemvei igjen (noe vi ikke er - ikke ennå, men snart!). Nesten en tredjedel av befolkningen på NZ bor i Auckland. Byen ligger på 60 vulkaner og i hotellbrosjyren på Celestion Waldorf Apartments Hotel hvor vi har en fin leilighet finner vi beskrivelse av vi skal gjøre hvis det blir jordskjelv. Det anbefales ikke å være i nærheten av vindu eller befinne seg i heisen, men heller søke tilflukt under spisestuebordet. Kjekt å vite, selvom man antakelig ikke får testet det ut (og godt er det!).

Storbysightseeing med litt smågrinete jenter er alltid stas, så dagen har vært super! Oda fikk veltet jucien sin over kusine Lene så hun måtte tilbake på hotellet og skifte. Et skift senere er derimot tøffe Lene klar for litt adrenalinrush.

Vi tar heisen opp i det høyeste tårnet på den sørlige halvkule, Sky Tower, som er verdens 12 høyeste tårn. Tårnet som stod ferdig i 1997 er 328 m høyt. Vi var først oppe og kikket ut fra det 186 m høye observasjonsdekket før vi tok heisen videre til Sky deck på 220 m. Forskjellen var vel ikke SÅ stor, så vi tok heisen ned til observasjonsdekket igjen.

Utsikten utover byen er flott fra et fugleperspektiv, men vi var vel så spente på gærne Lene som skulle ta et Sky jump fra 194 m...

Jeg har jo mer enn nok med å ta heisen opp i uante høyder og når man da frivillig betaler for å kaste seg ut et par  hundre meter over bakken så får tanta heller stå der klam i hendene, men klar med kameraet for å forevige hoppet en gang for alle. Lene er super tøff og synes det var så moro at hun like godt gjorde det hele frivillig en gang til!

To små og ei stor jente er enige om at Lene er og må være gæren!

Vi går videre til Albert park som vi så lå så grønn og fin fra Sky Tower. Her er det enorme trær og fine blomster.

På kvelden tar Lene og Marcus seg en tur ut for å fotografere Auckland by night...