Kiwier, maorier og råtne egg

Det ligger en sterk eim av svovel over hele Rotorua by. Vi bor på motellet Sport of Kings med verdens mest hjelpsomme og hyggelige eiere! Det er mye å se og gjøre i Rotorua, men med få dager må man velge sine besøk med omhu. Siden Marcus ennå ikke har sett en platypus var ønsket om å se en kiwi stor (det er ikke frukten kiwi han ønsker å se, men en fugl!). Fuglen som er nasjonalsymbol på New Zealand er utrydningstruet og veldig sky.

Sånn ser en kiwi ut! Noen kiwier er flinkere til å posere enn andre...

I Rainbow Springs Nature Park jobber de med å reintrodusere fuglen. Parken er fint laget og spennende spesielt for små barn da vi ser store flokker av ørret, ender og mange forskjellige fugler. Oda lurer hele tiden på hvor vi kan se den berømte kiwien? Jentene har fått hvert sitt kiwikosedyr og det skal bli spennende å se den på ordentlig. Og etter en rundtur kommer vi fram til bygget de holder til i. Vi må være stille og det er mørkt der inne. Kiwiene er vanskelig å se så jentene synes det er litt i kjedeligste laget. Besøker man parken på kvelden kan man derimot se de ute.

Siden vi er i naturparkhjørnet fortsetter vi til Paradise Valley Springs Wildlife park. Her er hovedattraksjonen å få klappe løveunger. Mathea er fra seg av begeistring og gleder seg sånn til et nærmere bekjentskap med løvene.

Kjekt å vite at man ikke skal putte fingrene i munnen på løven... 

Det viser seg at den som kan klappes nå er en hunnløve på 7 mnd. Den er ikke like liten som de vi har sett på brosjyren, men om vi kommer igjen om 3 mnd da kan vi klappe noen bitte små løveunger...

Oda: "Klappe en løve? Neeeei, det er skummelt"

Så lenge har vi ikke planer om å bli på NZ, så da får vi heller satse på en tur til Sør-Afrika før jentene blir voksne! Vi rusher gjennom parken og synes de store løvene i Kristiansand har et flottere område å boltre seg på enn her. Et esel, noen alpakkaer, ender og hjorter senere er vi klare for et kulturelt innslag.

Noen er skap til å være maori!

Det er ulike maorishow man kan oppleve. Vi har valgt oss ut en dagforestilling siden vi reiser med små barn. Te Puia. Maorikulturen står sterkt i Rotorua og selv om slike forestillinger kan være ganske kommersielle så gir de oss et lite innblikk i hvilke tradisjoner de har. Nesegnikking er maorienes måte å hilse på hverandre. De danser, synger og det hele er litt i høyeste laget synes Oda som sitter med fingrene i ørene. Storesøster sitter derimot som et tent lys.

På området finner vi i tillegg flere geysirer, kokende gjørmehull og varme kilder. Det stinker råtne egg og oser varm damp. Pohutu er den mest kjente geysiren. Ryktene går om at den har utbrudd flere ganger i timen så vi smører oss med tålmodighet og venter og venter og venter... Tilslutt begynner geysiren Prince of Wales' Feathers å bruse med fjørene som er et tegn på at Pohutu snart skal ha sitt utbrudd. Med varmt vann som sprutes 30 meter opp i luften er naturkreftene voldsomme og fantastiske.

Oda mister "pinnen sin" ned i den boblende elven og blir så sint som bare hun kan bli.

Det er ikke alle som er SÅ søte når de er sinte!