Take nothing but pictures, leave nothing but footprints...

lørdag 29. januar 2011

Operahuset, den botaniske hagen og The Rocks



Operahuset i Sydney er verdens mest berømte operahus. Dansken Jørn Utzon vant arkitektkonkurransen om å tegne byens operahus i 1957. Fra 1959 til bygget stod ferdig i 1973 var krangler og overskridelser hovedtema som til slutt gjorde at Utzon måtte trekke seg fra hele ferdigstillelsen. Han døde i 2008 og fikk dessverre aldri oppleve bygget som han ble så berømt for, men det har gjør derimot over 1 million turister hvert eneste år.


Vi tar banen ned til Circular Quay og får øye på operahuset og Harbour bridge rett før vi skal gå av toget. Operahuset er imponerende på avstand og vi er nesten redd magien skal forsvinne når man kommer nærmere. Operahuset er veldig flott, men jeg foretrekker det faktisk litt på avstand enn helt nærme. De svenske flisene er ikke like hvite i virkeligheten og man mister mye av den fantastiske formen og lyset som operahuset har når man kommer nærme. Seilene eller skjellene som jentene syntes det ser ut som er virkelig flotte. På avstand ser det ut til at alt er bundet sammen til ett, men det er det ikke.


Jentene og jeg setter oss på trappa for å bli foreviget foran operahuset og det tar ikke mange minuttene før en gjeng med kinesere gjerne vil ha oss blåøyde med på noen av feriebildene sine. Så de knipser i vei og synes Mathea er nydelig og Oda er søt selvom hun er kjempe sjenert og synes de er litt i overkant interessert i bilder sammen med oss.


Ved siden av operahuset ligger den botaniske hagen som ble anlagt i 1816. Her blir vi oppfordret til å trå på gresset, lukte på rosene og kjenne på trærne. Det er utendørs kino og med utsikt til operahuset og Harbour Bridge så kan man vel ikke ønske seg noe mer? Vi går bort til Mrs. Macquaries Point for å få noen fine bilder og nyte en is i varmen.


Når man befinner seg nede ved Circular Quay er et besøk i The Rocks også et must. Stedet hvor de første europerne etablerte seg når de flyttet hit på 1800-tallet.


Fra å være kjent for fyll, prostitusjon og kriminalitet så fikk området på 1970-tallet sin kultstatus og ved å restaurere og pynte på fasaden har stedet blitt vel verdt å få med seg. Små butikker og utendørsmarked gjør The Rocks til et sted man kan kikke, kikke og shoppe.

Noen har nye støvler med seg hjem, andre ikke...


men kjærlighet på pinne og blå tunger fikk de begge... 

søndag 23. januar 2011

Endelig vakre Sydney!!


Vi kunne ikke være i Australia for andre gang og ennå ikke ha besøkt Sydney, det ville være for ille...  Så mellom fartingen og jobbing for Marcus har vi fått skviset inn en langhelg i en av verdens vakreste byer. Cape Town i Sør-Afrika står for meg som en av de flotteste byene jeg har vært i, men nå tror jeg den kan få konkurranse fra Sydney og det før vi har sett operahuset!


Sydney, jeg tenker på sol og sommer og på den vellykkede, litt overlegne storesøstra til Melbourne. Byen som har alt og som alle vil tilbake til.



Vi bor på Mercure Sydney hotell i George St, med kort vei til Chinatown og ikke så langt til Darling Harbour. Etter frokost på Subway går vi nedover George St. til Paddy´s market i Chinatown.


Kopivarer fra Kina ligger på rekke og rad og henger rundt omkring på de løse veggene av stål. Her er det farger og mønster for en hver smak. Veldig mye glorete og jalla som selvsagt mine små søte synes er mye finere enn mora.. Da går samtalen gjerne litt sånn: "Åååå, SE mamma, der er det en kjempe fin og rosa kjole".  "Ja, den var ROSA ja..., men jeg tror kanskje ikke vi trenger en sånn akkurat nå, men hva med denne lille, søte pengepungen i rosa? Var ikke DEN fin?" Heldigvis kan små jenter (og sikkert store innimellom også) fort avledes. Det er absolutt ikke alt som lages i Kina som er lekkert selvom det glitrer aldri så mye! Noen glitrende klistremerker senere er vi på vei ned til Darling harbour og akvariet i steden.



Tydeligvis ikke bare oss som tenkte at akvariet kunne vært på tide å besøke nå, køen er lang og det er varmt. Anbefaler å kjøpe billettene på internett så kan man være "VIP"er og komme rett forbi i køen.


Akvariet i Sydney som er et av verdens største er litt rotete og trangt i starten iallefall når man går rundt med vogn. Her finner man over 600 australske arter, bl.a. en enslig liten platypus (nebbdyr). Marcus gleder seg så til å se en platypus. Han forsøker seg tidlig med at "herfra går jeg ikke før jeg har fått sett en platypus...". Heldigvis får vi han på bedre tanker, ellers hadde vi kanskje vært på akvariet ennå. Platypusen er nemlig ikke veldig glad i hverken besøk eller å vise seg fram!

I glasstunnelen under vann ser vi mange haier, noen sjøkuer og Nemoer i tillegg til et drøss med andre flotte fisker.
Bilde nr 3 av Oda, hun skvatt veldig når haien svømte rett over hodet...
Fantastiske utstillinger i Lego!
Vi går videre ut på Darling Harbour på motsatt side av akvariet og kikker på den australske fregatten og ubåten som ligger som museum til kai sammen med en kopi av båten James Cook oppdaget Australia med.


Dagen avsluttes med et besøk på Wildlife World som ligger ved siden av akvariet. Utenfor holder de på å bygge verdens største Legobilde. Mathea fikk utdelt sin brikke nr 2498 til å pusle noen brikker på og etterpå blir hennes brikke satt inn på bildet.



Wildlife World har den største samlingen av australske dyr under samme tak.
Her har de en stor samling med slanger både giftige og ikke-giftige slanger. Vi finner ut at Eastern Brown snake som Mathea nesten tisset på hjemme er verden nest giftigste slange...


På hjemveien gikk vi gjennom Chinatown. Hver fredag ettermiddag er det nattmarked der. 


En innholdsrik og flott første dag i Sydney!

torsdag 20. januar 2011

Utrolige steinformasjoner, koalasti og Antarktis neste!

Remarkable Rocks 
Mesteparten av den vestre delen av Kangaroo Island består av en av sør Australias fineste nasjonalparker, Flinders Chase nasjonalpark. 


I 2007 ble dessverre deler av nasjonalparken ødelagt av brann, men nå begynner det sakte, men sikkert å vokse fram litt fra jorden igjen. Veien fra Rocky River hvor nasjonalparkens besøkssenter ligger og ut til the Remarkable Rocks er stilig med asfaltløype som brøyter seg gjennom landskapet. 


Vi har konkurranse om hvem som ser en kenguru, koala, slange eller echidna først. Ingen vinner, vi ser nemlig ikke noe annet enn et par papegøyer langs veien.


De utrolige steinene, Remarkable Rocks, ligger på et steinplatå som går 75 m ned til havet. Vi leker at vi er i løvens gap, oppe i en båt og inne i en hule. Små og store synes formasjonene er fantastiske og morsomme. Helt utrolig hvordan vannet har formet steinene. Vi skuer ut over det knallblåe Sørishavet og det er rart å tenke på at hvis man fortsetter sørover vil man tilslutt ende opp i Antarktis. Ikke rart det var småkaldt å bade på Vivionne Bay da!


Vi kjører videre til fyrtårnet Cape du Couedic fra 1906. Derfra tar vi en liten spasertur ned til Admirals Arch, en naturlig bue formet av havet. (Hvis man har små ben som fort blir slitne anbefales det  å ta vogna med helt til dit man går trappene ned).  På veien ned passerer vi en koloni med New Zealandske seler. De er litt mer aktive enn de sine australske søskenbarn, sjøløvene på Seal Bay. Vi er heldige med vinden så stanken fra selene river oss ikke for mye i nesa.


Ikke langt unna der vi bor er det en koalasti, Hanson Bay. Deler av familien var på koalatur der kvelden i forveien og hadde hatt en fantastisk flott tur hvor de hadde sett mange aktive koalaer. Vi tok derfor både en ettermiddags- og en morgentur for å se på koalaene oppe i trærne. 

Koalaene lever på en diett av eukalyptusblader. Disse bladene er så næringsfattige at koalaene sover i opptil 20 timer i døgnet . En skal ha litt flaks med andre ord for å se de i aktivitet. 
"Er ikke jeg skjønn eller??"
Vi ser ei mor med to unger og ungene er som unger flest, de har vanskelig for å sitte stille. De klatrer opp og ned stammen og utforsker trærne de sitter i. Den ene ramler neste ned da den ikke får tak i selve stammen, men kun litt bark. Heldigvis for han og rumpa hans går det bra og han klarer å hente seg inn igjen. Langs koalastien finner vi mange wallebyer (små kenguruer) og flere fargerike papegøyer.
Man skal tidlig krøkes, som god fotograf skal bli...


Turen tilbake til fergen går på nordsiden av øya. Vi stopper og foreviger Snelling Beach fra toppen på Constitution Hill. 


På Stokes Bay tar vi et lite stopp og går gjennom en 20 meter lang tunnel for å komme fram til stranda. I ettertid har vi hørt at det kan være giftige slanger der, men de så vi heldigvis ikke noe til... Vi spiste deilig lunch på Rock Pool Café.



En av kenguruøyas beste svømmesteder er Emu Bay. Den 5 km lange, kritthvite stranden omkranset av sanddynene var vel verdt et besøk. Artig å kunne kjøre bilen rett ned på stranda og parkere akkurat der man hadde lyst, men uvant å skulle se seg for etter biler før man går ut for å bade!

Kenguruøya er Australias svar på Galapagosøyene.  Men i tillegg til vakker natur og mye dyreliv finner vi her deilig mat og godt drikke. Vinrankene står i rekke på rekke og skal forhåpentligvis sørge for at flere enn oss får gode dråper i glasset. 

mandag 17. januar 2011

Knall og fall på sandbrett

Surfejenta!
Alle der hjemme forteller oss om all snøen som ikke bare falt i fjor, men har fortsatt å lave ned i uante mengder. Her sitter vi da lissom med sol og sommer, bade- og soletemperaturer, kjenner svetten siler og tenker hvit vinter er ikke så ille, men ganske koselig i grunnen. Det er riktignok lite snø i området, men i Little Sahara på Kangaroo Island kan man kjøre på sandbrett i steden for å kjøre snøbrett.

I stekende solskinn begir vi oss bort og opp i sandørkenen. To skritt fram og iallefall et tilbake, tungt å gå oppover, men det går da framover. Marcus og jentene går mot toppen sammen med kusinene, Lene og Nina. 
"Au, au, rompa mi" sa Lene da
Lettere på sand enn snø, ingen brekte håndledd iallefall!
Jeg har tatt på meg fotografrollen og knipser i vildens sky. Det er moro nå når filmrullens tid er forbi og man virkelig kan knipse i vei og håpe noen bilder blir supre. Så etter ca 400 bilder er det flere jeg ble ganske fornøyd med.
Gøy og slitsomt!
På sandbrett er det noen regler som gjelder (iallefall uskrevne ;-)) - ikke ha munnen oppe, ikke bremse med føttene (mens du har munnen oppe), prøv å ikke falle (sand er absolutt ikke det samme som nysnø), voks, høy solfaktor og helst solbriller. 
Gamle kunster er ikke som nye...
Er man ikke interessert i sandbrett så kan man få tiden til å gå med å gjemme sandalene sine i sanden...
Heldigvis har Oda merket hvor sandalene var :o)
Etter all sanden var det deilig med et bad på Vivonne Bay.

lørdag 15. januar 2011

Kangaroo Island - en godt bevart hemmelighet

Ikke bare kenguruer på kenguruøya ;-)
Sist uke reiste vi noen dager til Kangaroo Island (eller KI som de lokale sier). KI er Australias tredje største øy og en av landets best bevarte hemmligheter. Et par timer i bil og nesten en time i ferge tar det å komme seg fra Adelaide til KI, eller kenguruøya som vi oversatte den til. 
Øya har det meste av hva australske natur har å by på fra bratte klipper til idylliske bortgjemte hvite strender, New Zealandske seler og australske sjøløver, kenguruer, små pingviner og døsige koalaer. I tillegg kan man støte på noen giftige slanger og edderkopper og noen ikke så giftige øgler. 
Seal Bay - australske sjøløver
Vi kjører tvers over øya fra Penneshew hvor fergen har tatt oss i land til Flinders Case nasjonalpark på vestsiden av øya. Vi tar sydsiden bortover og stopper ved Seal Bay som er en av hovedattraksjonene på øya. Vi blir med på en guidet tur på stranda som er en del av et naturreservat. Det er viktig at de australske sjøløvene får være i fred så man får ikke gå for nærme dem, men denne lille karen her var nyskjerrig og lurte på hvem disse rare menneskene var (det var selvsagt derfor han ikke var så opptatt av vår gruppe). 
De fleste av sjøløvene lå og sov. De tilbringer tre dager til havs for å fete seg opp og de neste tre dagene til å sove på stranda. Et forholdsvis bedagelig liv så lenge de ikke blir spist av en hvithai på veien... 
Vi bodde på Kangaroo Island wilderness retreat, som ligger helt vest på øya. Et greit sted med en kjempe god restaurant. Skal man reise til KI bør man ha minimum to overnattinger og gjerne ha en på vestsiden av øya og en i "hovedstaden" Kingscote eller Penneshaw slik at man får med seg en pingvintur der som gjerne foregår i 20-22 tiden. 
Bor man bare på vestsiden er det vanskelig å få til en pingvintur. På kenguruøya anbefales det ikke å kjøre bil etter mørkets frembrudd, noe man skjønner når man ser alle dyrene langs veien som dessverre er drept av kjøretøy. Det er ikke uten grunn at man får kjøpt kokebok med oppskrifter fra dyr som er ihjelkjørt. 


Der vi overnattet hadde vi flere wallabyer (små kenguruer) og noen kenguruer. Denne karen tok seg like godt en tur inn og lurte på hvor det var servering... 
"Her så det spennende ut!
Tror jeg tar meg en tur inn jeg..." 
Spent på hva for noe mer vi gjorde på KI? Fortsettelse følger...