Take nothing but pictures, leave nothing but footprints...

onsdag 3. oktober 2012

Sri Lanka

Fra en beskyttet tilværelse på Lux og Maldivene går turen videre til Sri Lanka. Etter mange tiår med krig og store ødeleggelser etter tsunamien i 2004 ble det endelig fred i landet i 2009.



Etter en natt i Colombo setter vi kursen nordøstover til elefantbarnehjemmet i Pinnewala. Trafikken ut fra Colombo er skikkelig kaos så det er like greit at "kjøre bil selv" planene våre ble forkastet til fordel for det alle turister gjør, leie en bil med sjåfør. Her kjører biler, busser, motorsykler, tuk-tuker og sykler side om side, på utsiden, innsiden eller en annen plass for tut og kjør. Vi kjører, bremser, tuter, kjører, tuter og bremser litt igjen og slik gikk timene.... I kilometer er det nemlig ikke så langt til elefantbarnehjemmet, bare 90 km, men i tid er det mye lenger.


I reisebibelen, Lonely Planets Sri Lanka står det at Elefantbarnehjemmet er den attraksjonen på Sri Lanka som splitter de besøkende i to. Den ene delen synes steder er fantastisk, mens den andre synes det er for mye zoo. Forventningene er store og vi gleder oss til å se alle babyelefantene. Det var noen små babyer der, ellers er det flest større, samt noen elefanter som er blinde eller har fått bena ødelagt i miner. Oda og Mathea mater elefanter med både frukt og tåteflaske. På andre siden av veien for elefantbarnehjemmet ligger det en elv der elefantene bader to ganger om dagen. Langs veien ned til elven er det en rekke butikker. Her selger de blant annet elefantbæsjpapir. Vi får en grundig innføring i hvordan avføring forvandles til miljøvennlig papir. Brevpapir blir anskaffet for å videreformidle historiene.


Mens vi rusler nedover gaten hører vi plutselig at det blåses høyt i et horn. Vi snur oss og nedover gaten kommer hele elefantflokken marsjerende. Dette må være Sri Lankas svar på okseløpet i Pamplona. Vi skynder oss til enden av veien før elefantene tar oss igjen.


Er elefantbarnehjemmet vært et besøk? Ja, så absolutt, men barnehjemmet ødelegger litt for seg selv med mahouter (elefantpassere) som hele tiden maser om at man skal ta bilder for så å be om penger etterpå. Vi synes den beste delen var når elefantene kom marsjerende nedover gaten til elven og når vi var med å vaske elefantene i elven etterpå.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar