Adventskalendere

Det er ikke like lett å ha julestemning når gjennomsnittlig desembertemperatur har vært 32,4 c, men kalenderen viser at det snart er jul og jentene koser seg med adventskalenderne sine. I fjor hang jeg opp gavene på trappegelenderet hjemme, mens jeg her måtte finne på noe annet. På varehuset David Jones fant jeg lekkert gavepapir i sølv og rødt bånd som helt var i min smak. Utrolig mye litt "juglete" her for meg som synes ofte det enkle er det beste! På Semaphores julesøndag fikk jeg kjøpt en kurv til en billig penge som ville bli et fint sted å ha kalendergavene i. Med noen lysende stjerner fra billigbutikken K-Mart så ble den ganske fin syntes jeg.

Adventskurven passet perfekt til "solsengen" fra Ikea

Forventningsfulle jenter...

"Hva kan det være mon tro?"

En liten sjokoladenisse!

Jentene var så heldig å få 1 desembergave fra gode venner hjemme. Boka om Pulverheksa og Julenissen er en stor suksess (tusen takk til Bodil og gutta for den :o)). I tillegg har de fått My little pony kalendere fra besteforeldrene så det er noen glade jenter her hver dag!

Spent! Denne har vi hatt fremme i nesten en mnd.

Oj, en bok, men hvilken??

Pulverheksa og Julenissen - koselig for liten og stor!

Mmmm.... sjokolade slår aldri feil.
25 luker på denne ;-)

Om vi ikke akkurat har julestemning så ser det ut at bloggtørken er over (iallefall for denne gang ;-)), så følg med "Helt på druen" er neste ut...

På tur til pingvinene i Victor Harbor

Brrr... Det blåser kaldt!!

Mens besteforeldrene fortsatt var på besøk tok vi turen til Victor Harbor, ca 2 timer fra Semaphore. Vi kjørte gjennom flotte vinranker i vindistriktet McLaren Vale til Deep Creek Conservation Park.

Oda: "Babi se, en kongle"

"Gubben og Gamla låg å dro..."

Parken har 18 km med fantastisk kyststrekning. Den var flott, men veldig forblåst. Det blåste ganske kjølig så vi tok en liten gåtur inne i skogen isteden. Jentene koser seg på skogtur og Mathea elsker å være skilt- og stifinner! 

Akkurat passe kort skogtur eller...

Oda synes gåturen var lang nok, så vi måtte tulle litt på veien. 

Victor Harbour er en koselig liten sommerby som vi sikkert kommer til å besøke senere også.  Et tog trukket av hester kan ta en de 600 m over til Granite Island eller man kan som oss ta bena fatt. Granite Island er hjemstedet til verdens minste pingvinger, Little Pinguins.

Hest og tog er  ikke så vanlig kombinasjon i 2010

Balanserer på togskinnene

Ikke så ofte man ser pingvinskilt i veikanten

En skjønn liten pingvin

Flinders dag 3

Fantastisk blå himmel og sol møtte oss på vår siste dag i Flinders og selvsagt både kenguruer og noen kenguruskilt! (En liten bloggtørke har nemlig gjort at vår outbacktur ikke er helt ferdig fortalt ennå...).

Da vi kom til informasjonssenter ved Wilpena Pound viste det seg at Brachina Gorge fortsatt var stengt. De håpet riktignok at veien ble åpnet utover dagen siden solen strålte fra nesten skyfri himmel. Hmmm... hva gjør vi nå? En av de korteste gåturene i området er til Hills Homestead og Wangara Lookout. 7,2 km og ca 3 timers tur var passe langt for oss.

Den letteste gåturen er fin for små barneføtter 

og mesteparten av løypa gikk greit med barnevogn

En fornøyd frøken på "toppen" 

Bunyeroo road

Etter en flott gåtur viste det seg at veien var åpnet og vi kunne få oppleve Brachina Gorge. For å komme dit kjørte vi Bunyeroo road og stoppet ved den fantastiske utkikksposten i dalen...

Vakker natur!

Papegøyer - Corellas

Å kjøre gjennom Brachina Gorge er en av de mest populære bilturene i Flinders og vi forstår godt hvorfor! Man kjører gjennom 130 millioner år med historie (130 MILLIONER ÅR!!!) og der bor det ulike fugler, småkryp og ikke minst den sjeldne gulfot fjellwallabyen (wallaby er en liten kenguru). 

Ennå ikke utryddet... Heldigvis!

Litt skitne 4WD etter en tur i bushen!!

Flinders dag 2

Tåka ligger lavt i Flinders

Vi våkner opp til overskyet vær og regn i luften. Ikke akkurat drømmeforhold for å oppleve de fargerike klippene i Flinders, men det er jo vær som dette som har gjort området så grønt og frodig de siste månedene.

Mathea: "Rompa til Emuen ser ut som en busk"

Langs veien er det blått i blått med små blomster som vi senere får vite er ugress. Alt som er innført til kontinentet er de forståelig nok ikke så glad i, men lyser opp gjør blomstene i bushen.

Mathea går "tur" i Wilpena Pound

Når vi nærmer oss nasjonalparken Wilpena Pound ser vi de første ville emuene og kenguruene. De skjønne kenguruene titter på oss i det vi retter kameralinsen mot øynene deres og de lar oss forevige noen bilder før de spretter avgårde.

Hopp og sprett og tjo og hei

Vi planla å kjøre Brachina Gorge, men pga været anbefalte de ikke å kjøre den strekningen. Vi fortsetter nordover til det bitte lille stedet Blinman med hele 30 innbyggere. De 30 innbyggerne har jo sitt hotell som selvsagt har en pub. Lunchen var god og her er alltid ølen kald uansett temperaturen utenfor. Gode og mette kjører vi gjennom vakre Parachilna Gorge.

Fikk nesten hjemlengsel, en kenguru på ski!

Kult med kjøring over elveleiene

Det enda mindre stedet Parachilna har kun mellom 4 og 7 innbyggere!! Siden magen ikke akkurat skrek etter mat ble det bare litt drikke på Prairie hotell ellers så menyen spennende nok ut med kenguru, emu og kamel på plakaten.

Stilig reklameskilt for Prairie hotell

Kult sted

Kino i baksete

Jentene koser seg på biltur med film (heldigvis), regnet gir seg og solnedgangen viser de flotte rødfargene i ødemarken.

Vakre rødtoner i bushen

På tur til Flinders Ranges

Full blomstring i bushen

Denne våren (eller høsten der hjemme da) har vært regnfull i sørlige Australia og mange nedbørsrekorder har stått for fall. Det her derfor gått gjetord om de fantastiske fargene i fjellkjeden Flinders og at i år var det virkelig på sin plass å heading bush.

Brede gater i Quorn

Her holder slakteren til som dreper på kontrakt... 

Besteforeldrene leide en 4-hjulstrekker og vi har vår så da var det bare å kjøre nordover. Vi stoppet i Crystal Brook for lunch og fortsatte mot Hawker via Quorn. Vi hadde leid en særdeles enkel (viste det seg å være) hytte med do ute, men etter ei natt var den da helt grei.

Hytta på camping, ingen luksus, men grei nok

Hawker er siste bit av sivilisasjon før ødemarken kaller. Jeg anbefaler å hamstre noen matvarer i Quorn hvis man tar turen, da det er særdeles dårlig utvalg i den søvnige lille "byen". Stedet som absolutt har sett sine bedre dager har i følge Lonely Planet kun 300 innbyggere (i følge dem selv nærmere 490, men skiltet er kanskje ikke fra dette årtusen??).

Det viste seg at "Super'n" åpner kun om det passer dem på lørdager (selvsagt har de stengt på søndag), men heldigvis er bensinstasjonen åpen i helgene og har et lite utvalg av matvarer.

Middagen på fredag ble inntatt på Old Ghan restaurant. Den gamle jernbanestasjonen er gjort om til restaurant og skal være så hipt som Hawker kan bli. Restaurantens eier var derimot særdeles sur og gretten. I steden for å være glad for gjester så ble han sur fordi vi ikke hadde bestilt bord (noe som ikke er påkrevd der), maten var heller ingen stor opplevelse. Kengurukjøttet var riktignok mørt, men hadde utrolig lite smak.

Den gamle jernbanestasjonen er i dag restaurant

Fortsettelse fra Flinders følger...

Alle besteforeldrene på plass!

Kommer de ikke snart mon tro...

Forrige uke tok vi turen på ny til flyplassen for å hente besteforeldre. Siden de mellomlandet i Melbourne kunne vi møte de inne på innenlands. Da var vi på plass i god tid og fikk se flyet lande og parkere til stor glede for de små (og litt for oss store også da ;-)).

Endelig kommer flyet!!

Der kommer Bestefar, men hvor er Bestemor?

Hun var heldigvis ikke glemt, for der var hun!

Så glad blir vi når besteforeldre kommer på besøk!

Sprek Bestefar etter 35 timer på reisefot!

Fornøyd Mathea med blomster til Bestemor

Nå er alle besteforeldrene på plass for noen uker, noe vi synes er kjempe koselig!