På fredag gikk vi med friskt mot til bibloteket for å hente Babi. Små og store var sikre på at det var der han måtte være! Men neida, vi kikket mellom reoler, under bokhyller og her og der, Babi var og ble borte! Ok, hva nå? Det var bare å få printet ut savnet plakatene og henge de rundt i småbyen Semaphore. Noen måtte jo ha sett eller hørt vår lille venn? Jeg spurte om jeg kunne henge opp noen plakater på den lokale matbutikken, men de hadde ikke lov til å ha oppslag, ikke engang av en savnet, søt, liten teddybjørn! Så jeg hengte de likegodt opp på stolpene rett utenfor butikken og tenkte "ja, ja.., da får de henge så lenge de kan".
Vi gikk ned på lekeplassene og hang opp plakater der.
Oda hadde lyst på is og selvsagt får man is når man har mistet bamsen sin og er kjempe lei seg og sinna om hverandre!
I dag har vi heldigvis fått gode nyheter! Noen som vet hvor lei seg barn (og kanskje voksne) blir når man mister kosebamsen sin har tatt vare på Babi. Det begynte med at vi i går fikk en tlf av ei som hadde sett Babi sitte på muren ved lekeplassen. Ok, da visste vi at han ikke var på biblo iallefall (trøkt innimellom bøker om Pippi Longstocking ;-)). I dag fikk vi tlf fra ei som mente hun hadde sett en post på Facebook på torsdag om en funnet bamse som lignet veeeeldig på vår. Etter en stund ringer en fødeklar mor om at de hadde funnet Babi og siden sønnen hennes på 2 1/2 år mistet kosedyret sitt før i år som medførte til stor sorg i heimen, så tok hun med seg Babi og tenkte "denne ser kost masse med, noen savner den sikkert veldig!". Stor lykke i heimen og vi gleder oss til gjenforeningen (som selvsagt vil bli foreviget!).
Godt det ennå finnes mennesker som bryr seg og virkelig gjør en innstats for at andre igjen blir lykkelige!
Nå et innlegg om helgen i Melbourne.
:-) Åååååååå så gla' vi ble nå. Er det ikke flott da dere, at slike saker kan løses på en fin og god måte. Varme tanker til mammaen som tok vare på Babi, slik at han kommer hjem til Odamor. :-)
SvarSlett