Take nothing but pictures, leave nothing but footprints...

tirsdag 12. oktober 2010

Bobillivets gleder

Den ser kanskje stor ut, men ikke til fire personer...
Søstrene i bilsete bakerst i bobilen

I morgen skal vi levere bobilen etter 13 dager på veien. På 11 dager har vi tilbakelagt hele 200 mil. Da vi campet på den første campingplassen i Noosa møtte vi et eldre ektepar og de lurte på om ingen hadde snakket oss fra å reise fra Brisbane til Cairns. Nei, svarte jeg som sant var. De hadde nemlig reist den strekningen da barna var små på tidlig 70-tallet og hadde blitt kurert for lange bilturer. Men mine jenter er veldig greie prøvde jeg meg forsiktig... HA, nå første dagen kanskje, men bare vent du!! Ja, ja, tenkte jeg nå er det ikke bare at vi skal bekymre oss for edderkopper, slanger, krokodiller og stingermaneter, men umulige unger i bil i tillegg! På 70-tallet så hadde de jo verken kino i baksete, Ipad eller DS og ikke ørten Polly Pocket og Barbier heller (tja, kanskje en Barbie eller toppen to da...).

Er så opptatt med å leke, har nesten ikke tid til å reise videre
Iallefall har reisen godt utrolig fint. Jentene har bank i bordet vært super greie. De har selvsagt blitt bestikket med kjærligheter på pinne og film på de lengste strekningene, men det skulle jo bare mangle. 101 Dalmatinere, Aristokattene og Prinsessen og frosken har vært gjengangere. Fordelen med å ha to forholdsvis tette og av samme kjønn så vi godt på denne turen. Nå når de har blitt så store som 3 og 5 år føler jeg at vi får igjen for de første årene som var utrolig tøffe. Jentene trives så i hverandres selskap (heldigvis for det!) og leker med de samme lekene. Pollyene går i bursdag til Barbiene etc.

Sen middag på campen

Med utkikk til krokodillesjøen... 
Underveis har vi campet i Noosa (1 natt), Hervey Bay (3 netter), Rockhampton (1 natt), Arlie Beach (3 netter), Rollingstone (1 natt), Cairns (1 natt) og Port Douglas (2 netter). Vi har stort sett overnattet på Big4 sine campingplasser på power site, hvor man har strøm og vann og benytter seg av fellesanleggene for dusj, do, vask av tøy og kjøkkenfasiliteter. I starten syntes vi det var litt slitsomt med campinglivet, men etterhvert så blir man vant til det. Men da vi kom til Port Douglas var det slutt på bobillivets gleder eller alltid et totalt kaos (med fire mennesker, altfor mye kjekt å ha,  to barneseter som må flyttes til førersetet når man skal legge seg, vogn etc.). Det var varmt, 30 c, høy luftfuktighet og mygg! Så vi bor nå på campinghytte med aircon, do og dusj innenfor hyttas fire vegger. Snakk om luksus!

Oda og Marcus sov oppe med en halvmeter klaring til taket

Mens Mathea og jeg var heldige og fikk sove nede






Bilsetene måtte i førersetet når vi skulle sove
Dama fra den første campingplassen fikk ikke rett i at vi kom til å ha umulige barn i bil, men hun hadde rett i at det var langt. Vi syntes det ble mye kjøring og mange litt kjedelige etapper uten altfor mye spennende å se på veien. Hadde vi skulle reist om igjen ville vi delt det opp i to turer og tatt en uke i Brisbane og omegn og en uke i Cairns og områdene rundt. Det er vår konklusjon, men alt i alt en fin ferie! 

mandag 11. oktober 2010

Den hviteste sanden


Vi hadde store forventninger til øygruppen Whitsundays som ligger i Great Barrier Reef. Av bilder vi hadde sett tidligere så det helt fantastisk ut. Vi var med på en dagtur med Cruise Whitsundays til øyene; Whitsunday Island, Hook Island og Long Island. Første stopp var Whitehaven beach med den hviteste og mest finkornede sanden vi har sett.

Meget opptatt frøken

Beachjente

Sandete fingre

Den var så finkornet at den knirket når man gikk, men når man ikke kan bade i havet uten fantomdress på så ødelegger det litt av helhetsinntrykket.

Disse manetene er ikke å spøke med...
Alt kler den smukke!

Fantomgjengen

På brygga utenfor Hook Island heiv de ut loff så vi fikk sett mange fine fisker og forventningene var store til turen med glassbunnbåt.

Fargerike fisker er alltid spennende

Kjempe mange fisker og den største var stor!!
Ikke en fisk gitt...
Men siden den gikk mellom høyvann og lavvann og det var var litt sjø så vi dessverre knapt en liten fisk. Båten kjørte videre fra Long Island til neste øy, mens vi ble bedt om å ta ferja hjem igjen etter Long Island, veeeel.. Vi har sett mange fine strender før og følte nok ikke et WOW. Kanskje Whitsundays bør oppleves over flere dager i seilbåt, med knallsol og helst utenfor manetsesong?

tirsdag 5. oktober 2010

Verdens største sandøy


I går var vi på Fraser Island. Ble med på en heldags busstur for å oppleve verden største sandøy, 12 mil lang. Guidet busstur er sikkert fint for mange, men for oss ble det hele litt masete. At guiden i tillegg så ut som han kom rett fra en Base Camp film og du nesten forventet at han skulle rope ut 10 push-up etc så passet man iallefall på å holde tiden. Men 5 min her og 10 min der til å oppleve Fraiser Island, veeeel. Man skulle nok heller hatt en 4-hjulstrekker og bestemt tempo selv.



Turen ble avsluttet med et langt stopp på Lake McKenzie. Et kjempe flott, krystallklart og forfriskende ferskvann med kritthvit sandstrand.

Lake McKenzie

Kritthvit, finkornet sandstrand 

Et forfriskende bad
Som den greie eldste frøkna er så kunne hun fortelle at det selvsagt ikke kunne måle seg med Eikeren (ferskvannet i Øvre-Eiker mor alltid drømmer om når hun er hjemme ;-)). Det er jenta si det!

mandag 4. oktober 2010

Hvalsafari med stor H

Knølhval/Humpbackwhale 
I går hadde vi en fantastisk søndag på hvalsafari med Whalesong hvor vi var super heldige og hadde en mor med den ukes gamle ungen sin rett ved båten og etterhvert en kurtiserende hannhval. Ungen var som barn flest, lekte og koste seg i vannet.


Da hannhvalen kom måtte jo også den tøffe seg litt og vise seg fram for hunnen. Som bildene viser ble det ikke kun en liten hvalfinne denne gangen!
Været var ikke perfekt, men solen tittet heldigvis fram etterhvert så havet skiftet farge fra sort til dyp blå og turkis.

Oda: "Åååå..., de er stooore!!"
Mathea står med turkis jakke, ganske liten i forhold til hvalen
Jentene lar hval være hval og er opptatte med klistremerker
Knølhvalen blir gjerne 12-14 m lang og veier 25-30 tonn, men kan bli opptil 19 m og veie 40 tonn. Kapteinen mente hannhvalen var ca 14 m. Lang var den iallefall!! Knølhvalen er kjent for sine spektakulære hopp og hvalsang.  Utenfor Hervey Bay på østkysten av Queensland er det hvalsesong fra midten av juli til sent i oktober. Hvalsafari kan virkelig anbefales!!

lørdag 2. oktober 2010

Brisbane

Bystranda
Wheel of Brisbane
Tidlig, tidlig, egentlig midt på natta, ringte klokka onsdag morgen. Jentene var super flinke til å kle på seg kjapt så vi kunne sette kursen mot flyplassen. Vi fløy fra Adelaide til østkysten og storbyen Brisbane. Brisbane med sine 1,8 millioner innbyggere er Australias tredje største by etter Sydney og Melbourne. Denne tidligere straffekolonien er nå en moderne storby med skyskrapere som står side ved side av tidligere kolonibygninger. Shopping, kaféliv, museer og en badestrand midt i byen gjør byen til et attraktivt reisemål. Vårt halvannet døgn ble benyttet til litt shopping, litt serverdigheter og bare vandre gatelangs og se på livet.

Frokost på Subway

Knall og fall, tårer og skrubbsår...

Jentene ble fasinert av kengurufigur i metall,  gledet seg over å kjøre Brisbanes pariserhjul (mens mor passet på vogna. Tross alt måtte noen gjøre det også ;-)), se firfislene og stranda med alle de spennnende vannstrålene i South Bank.






Mens jentene sov tok Marcus noen bilder av Brisbane by night... 


tirsdag 28. september 2010

Cleland wildlife park


Oppe i åsen bak Adelaide sentrum ligger Cleland wildlife park. En kjempe flott park hvor man kan klappe koalaer og mate kenguruer, fugler og andre små og store dyr. Både vi og Babi (Odas faste følgesvenn...) fikk klappet kenguruene. Mange av kenguruene hadde unger (se bena som stikker ut på den Mathea mater). En forholdsvis åpen park hvor man kan ha med lunch og bruke en av grillene i parken eller spise på kafeterian.

Koalaer sover mesteparten av døgnet, denne var heldigvis våken 


Babi må selvsagt også få klappe kenguruene...

Klappe kenguru, mate kenguru, spise kenguru... 

Vi har ikke bare klappet og matet kenguru, vi har hatt kenguru til middag også (men ikke de vi har klappet da ;-)). Deilig kjøtt, men litt snodig og spise disse skjønne dyra! Det skal visst være mer miljøvennlig å spise kenguru enn f.eks. okse da de ikke trenger like mye fór, slipper ikke ut farlige gasser (he-he...) og inneholder mye protein og lite fett.

"Hvor lenge skulle kengurukjøtt steke igjen??"
Kenguru og et glass (eller to) av de røde, edle dråpene som produseres her nede gjør middagen perfekt!

I morgen setter vi kursen for Brisbane og to uker bobilferie oppover østkysten til Cairns. Satser på superraskt internett og mange nye blogginnlegg ;-)

søndag 26. september 2010

Lesestund

En gedigen edderkopp!
"Are you ready for a story clap your hands...."

Den første torsdagen vi var her skulle vi bare ta en liten kikk på biblioteket som ligger et steinkast unna. Da dumpet vi rett oppi lesestund for små barn. Hver tordag formiddag har de nemlig lesestund på biblioteket med nytt emne hver gang. Elefant, apekatt, eddekopper, brannmenn og å telle er de emnene vi har fått med oss til nå.

De som jobber der er helt utrolig flinke. Rachel starter det hele med å lete etter sangstemmen sin. Finner den heldigvis hver gang godt gjemt i baklomma ;-) Så synger vi sangen om man er klar for en historie så klapp i hendene, tramp med føttene etc. Deretter leser Rachel en historie og så er det makkeren Drago som leser en bok. Det hele avsluttes med tegnestund.






Rachel på jakt etter sangstemmen...

Kjempe fin edderkopp og heldigvis ikke giftig!























Bøkene som leses er enkle bøker som passer vel så godt for de som akkurat har begynt med engelsk hjemme. Skal forsøke å få lagt ut flere av titlene.

Her er iallefall en som anbefales: "The wrong book" av Nick Bland:

"Feil bok" 
For at de i barnehagen hjemme skal få se litt hva vi driver med så har vi fått ekstra kopier av det vi tegner på biblioteket for å sende hjem til dem. Her er en fornøyd jente med brevet til barnehagen - godt dekorert med fine frimerker og tegninger av jentene. Så nå er vi spente på om det blir noen brannmenn og apekatter i Eik Vestre også.

"Nå blir de nok glade i barnehagen..."